Min kjipe uke
Ok. Detta blir et klage-innlegg. Så de som ikke ønsker å lese om mine klager, får bare hoppe elegant over.
Lørdag fikk jeg tannverk. Jeg har hatt litt vondt en stund, men plutselig fikk jeg skikkelig tannverk. Og det dagen før 17 mai! Da var det bare å finne frem Ibux’en.
Søndag var det 17 mai. Men det ble ingen is på meg. Tanna mi orket ikke noe kaldt.
Istedet knasket jeg så mye smertestillende som jeg torde. Dvs 1000 mg Paracet og 600 mg Ibux, 4 ganger daglig. Følte meg som en real pillemisbruker. Jeg presterte forøvrig også å bli forkjøla denne dagen.
Mandag var jeg på jobb – men ringte etter tannlege med en gang jeg kom på jobb kl 08:00 om morgenen. Heldigvis kunne Ragnar ta meg imot kl 16:00 samme ettermiddag. Det ble selvmedisinering på samme måte som dagen før, frem til jeg kom til Ragnar. Der viste det seg at det var en stor fylling i en jeksel, som var årsaken. Fyllingen hadde jeg fått av en tannlege som antakeligvis burde ha gått av med pensjon, mens jeg var i militæret i Skei i Jølster. Har aldri stolt på at den tannlegen gjorde jobben sin – og nå hadde det da altså blitt infeksjon under fyllingen jeg fikk der for 4-5 år siden. Ragnar boret bort fyllingen, og laget et hull i tanna slik at trykket skulle slippe ut – slik at jeg slapp å ha så vondt. Så skulle jeg få en ny time en uke senere, hvor han skulle lage en ny fylling, og så en krone på toppen.
Jeg var glad. Med bedøvelse så var smertene borte. Men det skulle vise seg at smertene kom tilbake igjen allerede samme kveld, når bedøvelsen slapp taket. Så natt til tirsdag hadde jeg mye vondt i tanna. I tillegg til at jeg hele tiden våknet av å måtte snyte meg, og av slim som gjorde det vanskelig å puste. Jeg sto tidlig opp, og sov heller en halvtime på sofaen fra tid til annen.
Tirsdag morgen ringte jeg til Ragnar igjen, og fortalte at jeg fremdeles hadde vondt. Han skrev da ut resept på penicilin for meg, for å prøve å ta knekken på infeksjonen i tanna. Resten av dagen lå jeg rett ut på sofaen, hjemme fra jobb, og syntes veldig veldig synd på meg selv.
Onsdag natt så sov jeg bare noen få timer, før jeg våknet og sto opp igjen. Da føltes det ut som om jeg hadde biti meg selv i hele munnen, for jeg hadde flere store kuler rundt munnen. Jeg tok neste dose av penicilin-kuren, et par smertestillende, og la meg til å se på Simpsons på TV’en. Det var vel rundt kl 06:00. Jeg tror jeg sovnet utpå morgenen en gang, og våknet igjen rundt 10-tida. Da klødde jeg voldsomt mye rundt på kroppen, og var overbevist om at det var noen slemme mygg som hadde spist alt jeg hadde av blod i løpet av de siste par timene. Men det skulle vise seg at jeg hadde fått kraftig utslett/byller/elveblest over hele kroppen. Så det endte med at jeg måtte ringe til fastlegen min, Geir, for å få han til å ta en titt – og så få skrevet ut en ny resept på en annen type antibiotika. Han skrev samtidig ut en sykemelding for to dager til meg.
Så nå spiser jeg Zyrtec for å dempe utslettet og kløen fra penicilin-kuren. Så spiser jeg piller for en annen antibiotika-kur. I tillegg så tar jeg Paracet og Ibux de gangene jeg enten får for vondt i hodet, eller for vondt i tanna. Så bruker jeg nesespray for å løse opp nesa, og har et stort forbruk av Kleenex. Og stort annet spiser jeg igrunn ikke… Det blir veldig mye mer vann enn fast føde disse dagene.
Ser virkelig frem til:
1) At tanna skal slutte å plage meg.
2) At tannlegen min blir helt ferdig med tanna (rotfylling – usj).
3) At denne forkjølelsen, som såklart kommer på toppen av alt annet, skal slippe taket.
Tusen takk til jenta mi, som har stelt så pent med meg disse dagene jeg har vært sjuk.
Synes utrolig synd på meg selv, så da er det deilig å få så god behandling som det jeg har fått. =)
Og også en takk til tannlegen min, Ragnar. Den eneste tannlegen jeg stoler på. Jeg skal aldri gå til noen andre – for det resulterer i kjipe fyllinger som jeg får infeksjon i!
Og såklart en takk til fastlegen min, Geir. Den eneste legen jeg virkelig stoler på.

20 mai, 2009 kl 20:28
Og til alle dere som nå tenker: “stakkars Stine”; Tusen takk!
Svar
21 mai, 2009 kl 16:49
Tenkte egentlig ’stakkars meg’ som ble eksponert for det utslett-bildet. Det kunne du spart deg for Jørn!!
Du vet dem sier om Amerikas militære at if you got a hammer every problem looks like a nail… er det tilfelle med kameraet ditt nå?
Ellers er vi heldig som har så flotte leger som Geir og Ragnar… Du blir nok bra snart!
Svar
24 mai, 2009 kl 15:26
Stakkars deg, Jørn
Fortsatt god bedring! 
Og Stine, ja stakkars deg og!
Svar