Jørn og Stine sin blogg

Ok, så er det noen uker siden nå. Men jeg har nå fått meg en Linux-sertifisering, LPIC-1 (Linux Professional Institute Certification). Og her om dagen fikk jeg diplomet og bevis i kredittkortformat for sertifiseringen.

Så nå har jeg rett til å benytte meg av følgende logo i CV og signaturfelt/visittkort:
Er jeg ikke heldig?! (Gratulasjoner mottas med takk – (både økonomiske og verbale)).

For øyeblikket sitter jeg på et hotel i Oslo. Skal være her fra søndag til onsdag, i forbindelse med et shellprogrammeringskurs hos Linpro. Dagen i dag gikk litt sakte på grunn av grunnleggende informasjon og historie – men regner med at det blir en del mer utfordrende de neste to dagene. Så nå er det ikke lenge før jeg er en kløpper i bash-programmering!

Epost tar mye tid, både privat og i jobbsammenheng. Samtidig fører det til at mange mister oversikten, og glemmer både å lese og besvare viktige e-poster.

Derfor dedikerer jeg dette innlegget til de som trenger hjelp til sortering og arkivering av epost.

Det beste tipset jeg har, stjålet direkte fra GMail, er følgende: Opprett en egen katalog som du kaller Arkiv. Inn i Arkiv-mappen legger du all gammel epost som du anser deg selv som ferdig med. Og all epost som du har besvart. Ikke vær forsiktig – har du en innboks på mange hundre, kanskje tusen, eposter – kan jeg nesten garantere at alt fra før årsskiftet kan du flytte rett inn under “Arkiv”.

Hver gang du har besvart eller gjort deg ferdig med en ny epost i Innboks – Flytt denne til Arkiv med en gang.

På denne måten kan du sikre deg å ha maksimalt mellom 5 og 20 eposter i innboksen til enhver tid, og dermed mye bedre oversikt over hvilke oppgaver som venter, og hvilke personer du bør svare.

En av de største feilene som blir begått i et forsøk på å holde orden, er at man oppretter egne kataloger for alt mulig rart. Det virker logisk til å begynne med, men viser seg raskt å være både upraktisk og uoversiktlig. Det er bedre å starte i det små, med EN arkiv-katalog, og heller utvide etter litt tid, når du ser behovet.

For eksempel så mottar jeg et ti-talls status-meldinger fra serverene på jobben hver bidige dag, via epost. Disse tar jeg en titt på, og flytter de deretter inn i en passende katalog med en gang. For eksempel “x-Serverstatus”. Så har jeg en “Offtopic”-katalog hvor jeg flytter useriøse/morsomme eposter, som oftest kommer dumpende inn på sene fredager Men jeg begrenser meg til så få kataloger som nødvendig. Jeg vil anbefale å holde deg til maks 3 kataloger den første måneden, til du virkelig ser hva som trengs.

Under legger jeg ved 5 nyttige epost-bud.

1. Du skal vite hva du vil. Din e-postmelding bør ha et klart definert mål. Spør deg selv: “Hva er det jeg vil oppnå, og hvordan vil jeg at mottakerne av budskapet skal reagere?”. En god teknikk er å sjekke at meldingen gir svar på følgende spørsmål: Hvem? Hva? Hvorfor? Hvordan? Hvor? Når?
   

2. Du skal lage en informativ overskrift. En god overskrift sørger for at mottakeren oppfatter og forstår det viktigste i ditt budskap ved første øyekast. Er budskapet veldig kort, prøv å skrive alt du vil si i overskriften, for eksempel “Allmøte for alle ansatte i kantinen 14. mai 2001 kl. 8.30 – 9.30.”
   

3. Du skal si det viktigste først. Har du flere ting på hjertet, så si en ting om gangen. Presenter den viktigste informasjonen i den første setningen, og fortsett med de mindre viktige punktene. Prøv å begrense lengden og antall budskap du ønsker å formidle.
   

4. Du skal slette mer enn du lagrer. Husk – det er forbløffende mye du mottar som du aldri senere får bruk for. Anslag viser at 75 til 85 prosent av materialet som lagres i arkivskap og -hyller, aldri blir tatt fram igjen.
   

5. Du skal utvikle gode rutiner for saksbehandling. Når du mottar informasjon, skal du vite hvordan den skal behandles:
   1. Slette
   2. Behandle / Besvare
   3. Distribuere
   4. Utsette
   5. Arkivere

Nå er det ikke lenge før neste versjon av Ubuntu (7.10, kodenavn “Gutsy Gibbons”) slippes!

Derfor legger jeg inn en liten “reminder-to-self” her.

Og som en liten side-nyhet, til glede for alle som irriterer seg over manglende hardware-støtte i linux:

Linux-Watch har en artikkel om en Linux-utvikler som generøst tilbød seg å utvikle linux drivere for komersielle selskaper. Og selv om mange tvilte på at tilbudet kom til å skape noen interesse, har det vist seg at veldig mange selskaper har benyttet seg av det!

Faktisk såpass mange at han ble nødt til å ta imot hjelp fra andre utviklere. Pr dags dato er det over 100 utviklere som sammen arbeider med selskaper, helt gratis, for å utvikle driverene til linux. Det eneste kravet som blir satt, er at utviklerene må signere en NDA (Non-disclosure-agreement) under utviklingsarbeidet. Men driverene blir sluppet i kernelen under GPL-lisensen.

Gratulerer til linux for ennå en enorm begivenhet som kommer til å bety mye for fremtiden!

2007/2008 må vel absolutt sies å være “The year of Linux Desktop”!

Valve søker nå etter nye medarbeidere blant annet for å, i følge deres egen stillingsannonse, “Port Windows-based games to the Linux-platform”.

Hele stillingsannonsen kan leses her.

Dette betyr at også Valve begynner å ta Linux seriøst, og ønsker å tilfredstille alle ønsker om Counter-Strike og CS:Source på Linux! =) Gledelig nyhet!

I går heiv jeg inn Ubuntu Linux 7.04 på laptoppen, for å teste forskjellene fra versjon 6.06. Og på bakgrunn av noen andre blogger jeg har lest, testet jeg også ut plug-n-play hardware støtten. Og når jeg tenker slik over det, begynner det å bli imponerende her. =)

Argumentene jeg hører mot Linux er som oftest at det tar så lang tid, vanskelig å få til å fungere, osv osv… Veeeeel. Sammenligner man med Microsoft Windows, så kan jeg ikke si meg helt enig.

Microsoft Windows XP, med drivere og oppdateringer:
- Først må man installere fra CD. Har man en CD med integrert Service Pack 2, så tar det hele litt kortere tid.
- Restart.
- Deretter må man installere drivere for chipset, skjermkort, nettverkskort, lydkort, SATA-kontroller ++, og helst restarte mellom hver installasjon. Nettverkskort-driverene må man da enten ha på en USB-penn eller på CD.
- Og så må man besøke Windows Update, installere 4 oppdateringer, restarte, installere 120 oppdateringer (flere hundre mb), restarte, installere ørten nye oppdateringer, restarte, og forhåpentligvis er maskinen da oppdatert…..
- Restarte enda en gang. Og nå fungerer det viktigste ved maskinen. Man har ingen programmer, ikke noe ekstra hardware, og må generelt bruke mye tid til å finne frem CD’er og hente ned programmer fra internett.
Tidsforbruk: minst 4 timer

Ubuntu Linux, med oppdateringer:
- Start opp PC fra CD’en. Man kommer nå inn i en fungerende desktop, hvor man kan både surfe på nettet og høre på musikk mens man installerer Ubuntu.
- Start opp “Installer” fra skrivebordet, som starter installasjonen i et eget vindu.
- Velg om du vil benytte hele harddisken til Ubuntu Linux, eller om du vil endre størrelse på Windows-partisjonen du antakeligvis har fra før av, og bruke resten av den ledige plassen til Ubuntu Linux.
- Velg om du vil importere dokumenter og innstillinger fra Windows-partisjonen din. Du kan importere alt fra skrivebordsbakgrunn til “Mine Dokumenter” og Internet Explorer sine favoritter.
- Sitt tilbake og la installasjonen gå sin gang. Når den er ferdig, får du valget om å restarte.
- Når du nå kommer inn, vil 90% av all hardware allerede fungere. Alt fra nettverk til skjermkort.
- Du får melding om tilgjengelige oppdateringer. Når jeg installerte i går, var det 118 stk (ca 80 mb). Tar toppen 10 minutter å installere.
- Og nå bør så og si alt fungere fint!
Tidsforbruk: ca 30-40 minutter

Office-programvare:
Mange ønsker muligheten til å skrive dokumenter og kanskje også i regneark. Derfor trenger man en Office-pakke.

Windows:
Microsoft Office: Tar ca 30 minutter å installere, samt en tur innom Office Update og et par restarter.
Tidsforbruk: 30 minutter ++

Ubuntu Linux:
OpenOffice.org: Følger med.
Tidsforbruk: ingen

Så kommer det til ekstrautstyr:
På jobben har vi en ekstern USB CD/DVD-brenner, type HP DVD Movie Writer dc3000. Kjekk liten sak forsåvidt. Jeg tenkte jeg skulle brenne meg en musikk-CD.

Installasjon i Windows:
- Plugg til brenneren. Windows vil nå forsøke å automatisk søke etter en driver, både på internett og lokalt på maskinen. Etter nesten 10 minutter, kommer den opp med melding om at den ikke fant noen driver.
- Finn frem CD’en som fulgte med, blant de mange hundre andre CD’ene du har liggende i en stabel….
- Start installeringen fra CD. Den ber deg om å restarte før den kan fortsette installasjonen.
- Restart.
- Fortsett installeringen fra CD, noe som tar 10-15 minutter.
- Restart.
- Du har nå fått en bunke med programmer fra HP som du antakeligvis aldri vil komme til å bruke, og en CD-brenner som endelig fungerer.
Tidsforbruk: nesten 30 minutter.

Installasjon i Ubuntu Linux:
- Plugg til brenneren.
- Vent 5 sekunder.
- Du får nå opp et ikon for “External CD/DVD-RW”.
- Putt inn en tom CD i brenneren, og Ubuntu spør deg om du vil brenne en musikk eller data-CD, ved hjelp av programmene som følger med som standard.
Tidsforbruk: nesten 15 sekunder!

–

Om nå bare flere leverandører kunne begynne å frigi spesifikasjoner, eller selv lage drivere til Linux, slik at man fikk støtte for blant annet Canon fotoprinter og fotoscanner – Da begynner vi å snakke! =)

Ingen tvil om at Ubuntu er overlegen mange andre desktop-distribusjoner, og ihvertfall ingen tvil om at Linux begynner å bli overlegen Windows på flere desktop-områder.

Når man nå ser at PC-leverandører som blant annet Dell tilbyr maskiner med forhåndsinstallert Ubuntu Linux – Da går man mange skritt i riktig retning. =)