Jørn og Stine sin blogg

For en liten stund siden kjøpte Jørn og jeg oss nye sommersko. Jeg har lenge hatt lyst til å kjøpe meg “El naturalista“-sko, men de er så dyre, og for å være ærlig har ikke jeg råd til å kjøpe sommersko til 1500 kroner.

Men, så, en fin solskinnsdag, dumpet en ny utgave av Grønn Hverdags magasin ned i innboksen min og der sto det om flere leverandører av miljøvennlige sko. En av leverandørene er Simple Shoes. De har langt billigere sko, med en utrolig kul miljøprofil.

Vi bestilte oss hvert vårt par. Mitt er av naturmaterialet hamp, og Jørn sine er av sertifisert semsket skinn. Felles for skoene er at sålene er laget av resirkulerte bildekk, alle trådene brukt i sømmene og eventuelt annet stoff er laget av økologisk bomull, lissene er laget av PET (resirkulerte brusflasker) og de ble selvfølgelig tilsendt i en “state-of-the-art/back-to-the-future post-consumer recycled box”. For en oppdagelse!

I løpet av det siste året har jeg blitt mer og mer bevisst på hvem jeg er og hva som er viktig for meg. Når sant skal sies har jeg slitt en del med å “finne mæ sjæl” siden jeg ble ungdom, men føler kanskje at veien nå åpenbarer seg litt om litt.

Jeg har prøvd blond berte:

Sort goth/punk/forvirra (jeg likte virkelig denne):

Blond “rocka”:

Jeg begynte også på en litt mer voksen, høyhæla merke-bølge, men den gikk over ganske fort. Heldigvis har jeg klart å beholde meg selv gjennom disse stilene, og essensen i meg er der fremdeles.

En ting jeg er stolt av er at jeg aldri har vært redd for å være meg selv. Jeg har alltid ment mye om det meste, og jeg blir lett engasjert. Derfor vil jeg fortelle litt om hva som engasjerer meg for tiden.

Mat er jo viktig i alles liv, men mange tenker ikke mye over hva de spiser. Dette er overhodet ikke et “spis sunt” innlegg, men heller om å ta et standpunkt, et valg. Miljøet har blitt en hjertesak for meg og interessen for å gjøre hva jeg kan for å skåne miljøet vokser. Jeg er overhodet ikke i mål enda, og er langt fra å gjøre alt jeg kan, men man må jo begynne et sted. Uansett så er det slik at det største vi som enkeltmennesker kan gjøre for miljøet er å slutte å spise kjøtt. Kjøttproduksjonen i verden forurenser faktisk mer enn all transport til sammen; og det sier ikke så rent lite hvis man tenker over hvor store CO2-utslipp for eksempel fly har.

Da jeg begynte å tenke over dette, begynte jeg også å tenke over hvor mye kjøtt vi spiser i Norge, og hvor unødvendig det egentlig er. Vårt kjøttforbruk er litt av grunnen til at det er så skjev matfordelig i verden. Vi bruker store landområder i verden på å dyrke mat til dyra, for så å spise kjøttet. Hva om disse landområdene kunne bli brukt til å dyrke mat til mennesker? Det høres mer fornuftig ut. Er det ikke en smule egoistisk av oss å kreve å spise kjøtt hver eneste dag når vi vet at det fører til at mennesker i den 3. verden sulter?

I det siste har jeg laget mye vegetarmat til middag, og vi har overhodet ikke spist dårlig. Jeg kan bruke mye tid på å forklare helsefordelene med vegetarmat, men det kommer jeg ikke til å gjøre nå.  En negativ ting med dette er at jeg allerede nå merker hvor vanskelig det er for samfunnet vårt å akseptere at noen velger en annen livsstil enn det som er “normalt”. Jeg ser heldigvis dette som en stor motivasjon til å fortsette!

Jeg har tatt noen “mat-bilder” jeg vil dele med dere.

Her er ingrediensene jeg brukte i grønnsakssuppe en dag (den ble ikke så god, men det var et pepper-uhell )

Vi spiser heller ikke så mye butikkjøpt brød lenger, men heller hjemmelagede rundstykker som jeg har bakt flere ganger som inneholder blant annet linfrø, gulrøtter, ost og sesamfrø. Sunne og gode!

Ellers må jeg vise frem de fine blomsterkassene jeg har planta med Georginer og Petunia, samt en flott Hortensia jeg har kjøpt til verandabordet:

Og til slutt et bilde av meg med min nye symaskin som jeg fikk i 20-års gave av mormor. Den er super!

Ok. Detta blir et klage-innlegg. Så de som ikke ønsker å lese om mine klager, får bare hoppe elegant over.

Lørdag fikk jeg tannverk. Jeg har hatt litt vondt en stund, men plutselig fikk jeg skikkelig tannverk. Og det dagen før 17 mai! Da var det bare å finne frem Ibux’en.

Søndag var det 17 mai. Men det ble ingen is på meg. Tanna mi orket ikke noe kaldt. Istedet knasket jeg så mye smertestillende som jeg torde. Dvs 1000 mg Paracet og 600 mg Ibux, 4 ganger daglig. Følte meg som en real pillemisbruker. Jeg presterte forøvrig også å bli forkjøla denne dagen.

Mandag var jeg på jobb – men ringte etter tannlege med en gang jeg kom på jobb kl 08:00 om morgenen. Heldigvis kunne Ragnar ta meg imot kl 16:00 samme ettermiddag. Det ble selvmedisinering på samme måte som dagen før, frem til jeg kom til Ragnar. Der viste det seg at det var en stor fylling i en jeksel, som var årsaken. Fyllingen hadde jeg fått av en tannlege som antakeligvis burde ha gått av med pensjon, mens jeg var i militæret i Skei i Jølster. Har aldri stolt på at den tannlegen gjorde jobben sin – og nå hadde det da altså blitt infeksjon under fyllingen jeg fikk der for 4-5 år siden. Ragnar boret bort fyllingen, og laget et hull i tanna slik at trykket skulle slippe ut – slik at jeg slapp å ha så vondt. Så skulle jeg få en ny time en uke senere, hvor han skulle lage en ny fylling, og så en krone på toppen.

Jeg var glad. Med bedøvelse så var smertene borte. Men det skulle vise seg at smertene kom tilbake igjen allerede samme kveld, når bedøvelsen slapp taket. Så natt til tirsdag hadde jeg mye vondt i tanna. I tillegg til at jeg hele tiden våknet av å måtte snyte meg, og av slim som gjorde det vanskelig å puste. Jeg sto tidlig opp, og sov heller en halvtime på sofaen fra tid til annen.

Tirsdag morgen ringte jeg til Ragnar igjen, og fortalte at jeg fremdeles hadde vondt. Han skrev da ut resept på penicilin for meg, for å prøve å ta knekken på infeksjonen i tanna. Resten av dagen lå jeg rett ut på sofaen, hjemme fra jobb, og syntes veldig veldig synd på meg selv.

Onsdag natt så sov jeg bare noen få timer, før jeg våknet og sto opp igjen. Da føltes det ut som om jeg hadde biti meg selv i hele munnen, for jeg hadde flere store kuler rundt munnen. Jeg tok neste dose av penicilin-kuren, et par smertestillende, og la meg til å se på Simpsons på TV’en. Det var vel rundt kl 06:00. Jeg tror jeg sovnet utpå morgenen en gang, og våknet igjen rundt 10-tida. Da klødde jeg voldsomt mye rundt på kroppen, og var overbevist om at det var noen slemme mygg som hadde spist alt jeg hadde av blod i løpet av de siste par timene. Men det skulle vise seg at jeg hadde fått kraftig utslett/byller/elveblest over hele kroppen. Så det endte med at jeg måtte ringe til fastlegen min, Geir, for å få han til å ta en titt – og så få skrevet ut en ny resept på en annen type antibiotika. Han skrev samtidig ut en sykemelding for to dager til meg.

Utslett på armen - resten av kroppen var like ille.

Så nå spiser jeg Zyrtec for å dempe utslettet og kløen fra penicilin-kuren. Så spiser jeg piller for en annen antibiotika-kur. I tillegg så tar jeg Paracet og Ibux de gangene jeg enten får for vondt i hodet, eller for vondt i tanna. Så bruker jeg nesespray for å løse opp nesa, og har et stort forbruk av Kleenex. Og stort annet spiser jeg igrunn ikke… Det blir veldig mye mer vann enn fast føde disse dagene.

Ser virkelig frem til:
1) At tanna skal slutte å plage meg.
2) At tannlegen min blir helt ferdig med tanna (rotfylling – usj).
3) At denne forkjølelsen, som såklart kommer på toppen av alt annet, skal slippe taket.

Tusen takk til jenta mi, som har stelt så pent med meg disse dagene jeg har vært sjuk. Synes utrolig synd på meg selv, så da er det deilig å få så god behandling som det jeg har fått. =)

Og også en takk til tannlegen min, Ragnar. Den eneste tannlegen jeg stoler på. Jeg skal aldri gå til noen andre – for det resulterer i kjipe fyllinger som jeg får infeksjon i!

Og såklart en takk til fastlegen min, Geir. Den eneste legen jeg virkelig stoler på.

Som Jørn skrev i forrige innlegg så var jeg på landsmøte i LEVE i helga. Landsmøtet fant sted i Fredrikstad, en flott by som jeg aldri har vært i før. Vi (mamma, pappa, Jonas og jeg) reiste avgårde på fredag. En tur som tok litt lenger tid enn forventet pga ulykke på E18 og en viss omvei. Hotellet vi kom til (Rica city hotel) var veldig koselig! Middag spiste vi på en indisk restaurant.

På lørdag var det konferanse med foredrag av Kari Bugge. Kari er sykepleier, 1. lektor og faglig leder for seksjon for sorgstøtte på Akershus universitetssykehus. Hun har jobbet med sørgende, spesielt barn og unge og deres familier i over 15 år. Hun holdt foredrag om sorgreaksjoner, sorgprosess og håp, og om familiesamspill i sorg; utfordringer og muligheter. Det var et utrolig bra foredrag, da innholdet var veldig kunnskapsrikt og foredragsholder flink. Det er for det første veldig lærerikt og interessant å høre slike fordrag, samtidig som det er godt. Etter foredraget var det gruppearbeid hvor vi ble delt inn i grupper etter hvem vi er; jeg var i gruppen unge etterlatte.

På lørdag kveld var vi på historisk vandring i gamlebyen i Fredrikstad. Guiden vår var ei livlig dame, og vi lærte mye om byens historie. Middag spiste vi på tøihuset, hvor militæret pleide å oppbevare kjøretøy, verktøy og andre ‘tøyer. Det var en flott kveld, med flere morsomme taler, hvorav ‘takk for maten’-talen var enestående.

På søndag var pappa og jeg med på landsmøtet, som vel er årsmøte for hele LEVE. Det gikk heldigvis ganske fort for seg, for det er jo ikke det morsomste å være med på slike møter.

All in all, så var det en flott helg. Man er del av et stort fellesskap, en familie som alle forstår og bryr seg om hverandre. Jeg gleder meg til neste gang!

Til slutt må jeg nevne at jeg er ferdig med eksamen i historie og biologi! Mandag 18. mai har jeg spansk, og det er min aller, aller siste dag på Sandefjord vgs. YES!

Fra tirsdag til fredag var jeg på kurs i Linux Sikkerhet ved Redpill Linpro i Oslo. Det var et utrolig lærerikt og fascinerende kurs. Kursholderen, Edward, jobber med sikkerhet på fulltid – og hadde utrolig mange tips og triks å komme med. Det er så enkelt å lære når kursholderen har så brennende interesse for temaet, og er såpass engasjert som det Edward er. Samtidig synes jeg det er lettere å lære når man kan være litt fleksibel, og diskutere ting åpent istedet for å holde seg slavisk til pensum. Vi var heldigvis bare tre kursdeltakere, så det var enkelt å komme med innspill og spørsmål underveis. Den eneste bakdelen ved å være på et slikt kurs – er at man drar derifra enormt mye mer paranoid enn da man kom! Jeg har fått øynene opp for store sikkerhetshull og -feil, og har allerede satt igang med nye tiltak på serverene mine for å sikre de enda mer.

I den forbindelse har jeg startet opp igjen en blogg på jorno.net, hvor jeg vil forsøke å skrive litt om teknologi og sikkerhet (på engelsk – for å nå ut til flere). Rett og slett fordi Stine ikke liker at jeg skriver masse nerde-innlegg på vår felles personlige blogg (kan ikke klandre henne! Hehe).

Under oppholdet i Oslo bodde jeg på Rica Victoria Hotel. Et veldig fint hotell igrunn. Ved innsjekking fikk jeg beskjed om at de måtte flytte meg litt, fordi de var overbooket – Men når jeg ble flyttet oppover, og fikk et rom med sofa og sittegruppe, ble jeg bare glad.

På onsdag møtte jeg Vilhelm, som er en av de tidligere digiLAB-gutta. Det var koselig å møtes igjen. Og Vilhelm tok meg med på The Dubliner Folk Pub, for å spise en av de største hamburgertallerkenene jeg noen gang har sett: The Dubliner Hangover Burger. I tillegg til et par pils sammen med et par kollegaer av Vilhelm som vi møtte på.

Torsdag startet dårlig, da jeg ikke hadde NOE varmt vann i dusjen på hotellet! (Twitter) Men kurset var fremdeles inspirerende, så jeg glemte etterhvert den dårlige opplevelsen.

På fredag dro Stine til Fredrikstad for å være med på “Landsmøte i LEVE” hele helgen. Og siden jeg da skulle ha leiligheten for meg selv – i

nviterte jeg Kevin og Christoffer til en god gammeldags nerdehelg. Det ble sene netter, mye pizza og mye spilling. Eneste unnskyldning vi hadde for å komm

e oss ut fra tid til annen, var da vi måtte gå tur med Scott, som vi var barnevakt for.

I tillegg skal vi følgende i Mai-måned:
- En ny tur, sammen, til Rica Victoria Hotel og se på Mamma Mia musikalen.
- En tur til London i 5 dager, som Stine har planlagt for å feire bursdagen min.

En begivenhetsrik måned, med andre ord.